[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Vi handler mat fra kolonial, og det er mitt ansvar å huske på. Jeg føler noen ganger irritasjon, men innser at det er sånn fordi det er bare meg det er viktig for. Han går gjerne på butikken hver dag og planlegger gjerne middag fra dag til dag.

Akkurat slik er det her også, bare omvendte roller. Mannen sitter gjerne med laptopen i fanget i sofaen, planlegger og lager lange handlelister på Meny.no, mens jeg går innom butikken nesten hver dag på vei hjem fra jobb, og dagens middag blir bestemt mens jeg står der inne. Jeg er virkelig håpløs til akkurat det.

Det komiske er at det stort sett er jeg som lager maten, så når mannen handler inn til middag "for noen dager framover" så handler han liksom aldri inn en komplett middag med alle nødvendige ingredienser. Han kjøper kanskje en pakke med kyllingfileter, noe laks og et par pakker kjøttdeig, også står jeg der da og lurer, Jaha? Kjøttdeig? Og hva tenkte du at jeg skulle lage av den da? Har vi noen grønnsaker? Tenkte du at vi skulle ha en slags saus, eventuelt hva? Ris? Pasta? Så en litt pussig og dårlig kombinasjon at det ofte er han som handler inn, og jeg som lager maten. Men det har vel med hva vi liker å gjøre. Jeg kan virkelig ikke fordra å handle mat, eller å planlegge middager for flere dager framover. Men jeg har ikke noe i mot å lage maten, når jeg først har matvarene i hus, og vet hva jeg skal lage. Mannen derimot, har ingenting imot å handle mat, særlig på nett. Men han er heller ikke særlig god på planlegging, så det må alltids justeres med litt etterinnkjøp.