[My]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Singer maskinene er veldig lette i vekt, så jeg anbefaler deg å sette maskinen på et gummiert/underlag som ikke sklir.

Å sy i tykkere stoff med Singer, som f.eks. olastoff og flere lag med filt eller flanell, kan bli en utfordring, men å sy i tynnere bomullstoffer og jersey går fint. Flor-lette stoffer som viskose og silke kan også være utfordrene.

Så hvis du legger til rette med stoff, så tror jeg hun vil bli fornøyd, for mange er det mestringen ved å produsere noe som kan brukes som er det viktigste. Bruk litt tid på å finne riktig trådspenning til det stoffet som er valgt, det å få jevne fine sømmer gir motivasjon! Skift nål ofte og fjern støv fra spolehuset med jevne mellomrom, det er ofte kilder til problemer på alle maskiner.

Grunn til å skifte nåler ofte hos barn, de trekker mer i stoffet, og det skal ikke stor bøy på nålen før sømmene baller seg. Sett gjerne tapebit på maskinen som guideline, så får de rette fine jevne sømmer.

Takk for tips! Ja, jeg har sydd både olastoff og flere lag med tykt bunadstoff med min svært enkle Singer-maskin, og det har gått fint. Men jeg regner ikke med at hun har tenkt til å holde på med sånt. Da får hun i tilfelle låne min. Friksjonsunderlag er lurt ja, det har vi. Vi har ikke noe hobbyrom eller syrom, så hun må sitte ved spisebordet, og hente fram og flytte vekk maskina for hver gang (fra rommet sitt, som er i en annen etasje). Så det er da et poeng at det skal være enkelt og håndterbart for henne, uten at hun må ha hjelp for hver gang.

Det med mestring, kvalitet på utstyr og interesse blir en avveining, og en vanskelig balansegang, særlig når det gjelder dette barnet. Hun skifter interesser raskere enn andre skifter undertøy, og selv om jeg vet at det er mye lettere å opprettholde interessen med ordentlig kvalitetsutstyr, så er det en grense for hvor mye penger man ønsker å bruke på en interesse som kan være svært kortvarig, selv med tipptopp utstyr. Det gjelder jo alt egentlig, fra musikkinstrument til kjøkkenmaskiner eller ski. Så det er greit å kjøpe noe som er såpass bra at de får noe ut av det, og ikke mister interessen på grunn av liten brukervennlighet eller trøbbel, men samtidig ikke større investering enn at det kan forsvares hvis interessen viste seg å bare være et blaff. Selvsagt kan man kjøpe brukt, av høyere kvalitet, men det er alltid en risiko, når det gjelder reklamasjon, garanti etc. Særlig når jeg ikke har kunnskapen som skal til for å vurdere om en brukt maskin er i god stand eller ikke, men er prisgitt ærlige opplysninger fra selgeren.

Hun skal delta på et sykurs for 5.-7.klasse to kvelder i november sammen med bestevenninnen, så det blir spennende å se hva de får til å lage der. I tillegg fikk hun i gave fra storesøster materiale til sitt første syprosjekt, som rett og slett er å sy helt enkle, firkantede små risposer, som hun kan bruke til å sjonglere med (går på nysirkus, og har akkurat begynt å få dreisen på sjonglering med tre baller så hun ønsket seg egentlig sjongleringsballer). Så hun fikk noen stykker stoff i fine farger og mønstre, tråd som passet, og en tokilospakke med ris. Så det skal vi prøve på i helga, for at hun skal få bli litt kjent med maskina.