[banana]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det er nesten litt irriterende at de aller, aller, aller, aller fineste sangene er salmer.

Kanskje ikke helt julesang, men nesten: Santa Lucia-sangen fra Jul i Svingen er en av de aller vakreste. Hvert år kjemper jeg hard mot klumpen i halsen og et sånt fjollete -uttrykk når jeg ser den episoden, og etterhvert som ungene blir større ser de også på Jul i Svingen (igjen). Den episoden handler for meg om noe vesentlig som like gjerne kunne handlet om jul og julegaver; det er ikke nødvendigvis slik at de fineste gavene er de dyreste.

Ellers; veldig fint spørsmål du stiller i hovedinnlegget! Jeg har også fundert på noe lignende ettersom jeg i mindre og mindre grad har klart å få frem følelsen av magi i jula. Min mamma var (også) helt frynsete hele desember og helt til kirketid julaften.

I år har jeg for første gang på flere år hatt en god og litt magisk adventstid. Utrolig nok er det fordi livet går langsommere i korona-situasjonen, og kanskje også fordi jeg føler viktigheten av kjernefamilien veldig sterkt i år siden det blir bare oss 4 og det er første jul hjemme hos oss alene etter mammas dramatiske bortgang for halvannet år siden.. Det er jo en ting til ettertanke, at livet vårt er såpass hektisk at det må en samfunnsnedstengning til for å føle at man henger med i hverdagen... Jeg har i allefall (endelig) rolige adventskvelder med familien i sofaen, og det gir meg utrolig mye.