[Billa]

Alt som kan sette fokus på ekskludering er bra. Det er sikkert ikke optimalt å forby det vi ikke liker, men det er i det minste å gjøre NOE, når ungene ikke selv klarer å løfte blikket og inkludere.

Det skremmer meg at det virker som om alt fokuset (i media, skole og idrett) på at man skal se litt rundt seg og jobbe for at alle har det bra og at alle får være med, ikke har hatt større effekt. Hvor er foreldrene? Snakker vi ikke om dette hjemme?

Jeg står med begge beina i Storesøsters planlegging for russetid, og heldigvis er fokuset der at jo flere, jo bedre, og hennes russebussgruppe tilbyr plass til de som vil. Utfordringen er imidlertid interne konflikter og folk som tar på seg oppgaver de ikke mestrer, så akkurat nå er det ikke bare moro å være en del av denne gruppa heller. Jeg ønsker meg egentlig at hun dropper hele greia, men som en som aldri vært en del av en stor vennegjeng er dette den store, store, drømmen for henne...