[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Eia, her.

Jeg kan for øvrig se at det er noen aspekter ved fosterhjem som kan røre bort i noen problemstillinger, blant annet for nyankomne i fosterhjem og lignende. Så helt ut av det blå er det ikke. Men, som sagt før, generelt sett storm i vannglass.

Hadde serien kun bestått av første episode med Selmas uttalelse om en "ekte familie" og Ruths strenghet og uttalelser om at hun egentlig ikke ønsket Selma kunne jeg forstått kritikken. Men det er omtrent som å se tre minutter av en film og deretter uttale seg om den. Jeg regner med at det blir ganske tydelig underveist at Ruth er glad i Selma, at hun er sviktet selv, og kanskje hele tiden har holdt igjen fordi det bare skulle være for en liten periode. Hele serien er jo bygget rundt premisset om at det er fint å være anderledes.

Jeg har selv vokst opp med stemor og jeg har virkelig aldri møtt et barn som ikke har greid å skille mellom virkelighetens stemødre og eventyrets.