[Vianne Rocher]

Mannen min har vokst opp med springer spanieler og jeg kjenner rasen derfra. Deres hunder har hatt fantastisk gemytt. Rolige og kloke familiehunder som er blitt brukt til jakt og vært flotte jakthunder. Minuset med dem er de tunge ørene som ofte gir kroniske øreinfeksjoner samt at de lukter. De er vannapporterende jakthunder og produserer et fettstoff som de "impregnerer" pelsen med. Man må vaske dem veldig ofte om de ikke skal lukte og de foretrekker selv å ha feit pels, så de ruller mye i gresset/gjørma når de er nybadet . Og de røyter. Men de er fine altså, og ikke nervøs fugelhund over hodet. Ikke bjeffete og veldig entusiastiske,

Svigermora mi har akkurat måttet avlive sin wheaten terrier (var gammel og fikk kreft)som vist over her. De røyter ikke, men må stelles i form av klipping, da. De er luktfrie men må bruke dekken på lengre turer når det er kaldt. Hun hadde en hanhund og han var ganske "stri" som unghund. Det er jo en terrier og de har et ganske sterkt hode og mye vilje/guts. Han ble en rolig og ok hun etterhvert, men jeg synes han manglet litt "personlighet" i mangel på et annet ord. Fin turkompis da. Litt bjeffete/vakthundgen.