[Appelsin]

Tipper jeg hadde vært spesialist. Eller i alle fall nesten. Jeg hadde nok jobbet mye og lest mye fag. Jeg hadde reist mye mer enn jeg har gjort, og jeg hadde vært lykkelig på andre måter. Men jeg føler helt oppriktig at jeg er mye oftere lykkelig etter at jeg fikk barn, enn før. Det skal liksom ikke så mye til før jeg kjenner den gjennom-lykkelig-følelsen.

Når mellomste står med bokseren på hodet og lager åpner munnen for tannpuss med en vill grimase. Eller når minsten sier: "Se der!" for aller første gang, og peker på bildet av mammaen og pappaen sin på nattbordet. Eller når eldste trekker fingrene gjennom håret mitt og sier at jeg lukter mamma og at det er den beste lukten i verden.
Jeg ser slike undersøkelser og tenker bestandig at det ikke gjelder meg. Jeg kan ikke forestille meg at jeg hadde vært mer lykkelig uten, egentlig.