[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Mitt enklest tips er å bevisstgjøre seg selv. Tenke at barn er like viktige som voksne. Ville du snakket slik til en kollega? Det er lett å gå i fella (og ja, jeg går stadig i den selv) å snakke til barnet som om den er en "undersått". Jeg vet ikke om jeg klarer å få frem det jeg egentlig mener her ... Vi voksne er i en maktposisjon overfor barn både størrelsesmessig og erfaringsmessig. Det er viktig å være denne makten bevisst.

Dette er noe jeg selv også tenker masse på. Ganske mange ganger har jeg også luftet tanken for mannen, som jeg ofte synes oppfører seg bedre mot meg enn mot dem. Avbrytning, for eksempel. Eller å rette på alle mulige irrelevante ting. Si det med uhøflig tone osv. Jeg kan bli ganske sint hvis han sier noe surt og uhøflig den ene veien, og så snur seg mot meg for å få kos, liksom.
Jeg tenker at barna fortjener min respekt på samme måte som alle andre.

Men de er jo selvfølgelig helt sprø i en viss alder. 3-åringen som glemmer å følge med når han blir påkledt, og som minuttet etterpå får fullstendig sammenbrudd: "Hvem kledde på meg?? Jeg kan ikke se underbuksen min!!" *vræææl*