[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg er selvfølgelig preget av at vi ikke har fått livet totalt forandret av dette. Eller det blir jo feil det og, men vi har fungert ganske bra som familie under dette, vi har ikke mistet jobben vår, og vi har ikke hatt spesielt mye karantene. Gutta har klart seg fint selv med hjemmeskolen og alt det der.

Vi har jo heller ikke fått livet snudd oppned. Begge vi voksne har beholdt jobbene og til og med fått lov til å være sosiale som bare det gjennom dem. Familielivet har fungert utmerket. Men mine barn har altså ikke hatt godt av sosial nedstengning og hjemmeskole, verken faglig eller sosialt. Verst har usikkerheten hver dag for om skolen skal bli stengt igjen vært. Det har virkelig tatt gnisten fra dem. Dessuten har kohortdelingen vært katastrofal for en av Storesøsters beste venninner, og hun har bekymret seg veldig, veldig for henne. Ganske nådeløst å nekte en av åtte venninner (og den absolutt mest sårbare av dem) å være sammen med de andre syv på skolen i månedsvis av gangen.

Håper det aldri, aldri skjer igjen. «Velg deg en venn eller to» håper jeg heller aldri skal uttales av en helseminister noen gang mer.