[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Jeg ble prakket på bøkene av en bibliotekar som var lei av at jeg kom rekenes inn hver dag, hun trodde nok jeg skulle bruke lang tid på LOTR. Den var nettopp oversatt til norsk første gangen, så det må ha vært i 1974/75. Jeg blir heller aldri ferdig med boka og har lest den mange ganger siden, men da i oversettelsen til TBH (husker ikke navnet, bare initialene). Filmene deriomot er jeg ferdig med, mest fordi jeg har begynt å legge merke til ting ved produksjonen, så jeg vil ikke se dem flere ganger. Sånn som det er nå er de fortsatt magiske for meg.

Tidligere hadde norsklæreren på barneskolen prakket på oss diverse SF-bøker, som Azur. Sammen med Tolkien brakte det meg inn i et livslangt kjærlighetsforhold til fantasy og SF.

Ja, det gjør vi også Vi ser den fast en gang i året, men selv om vi finner både det ene og det andre underveis, så er det nesten som "feilene" i et kjærlighetsforhold - vi velger å se på de med hengivenhet og legger godviljen til

Jepp, LotR og Tolkien har også gitt meg et livslangt kjærlighetsforhold til fantasy, selv om det hele startet for meg med The Never Ending Story av Michael Ende.