[Jessica]

Til tross for fire år på lærerskolen der jeg blant annet har spesialpedagogikk som fordypning (årsenhet) så har jeg ikke lært noe om det å takle barn med adferdsvansker av ulike slag.

Min erfaring som en voksen, og det lille jeg har av erfaring fra skolen, er at slike barn trenger å bli sett. Ikke minst å bli bekreftet på at de er gode nok. Om man skal oppnå resultater så kan ikke skolen alene ta dette ansvaret. I skolen er vår hovedoppgave som lærere å lære våre elever det de skal kunne. Samtidig så vet vi at man lærer ikke noe om man ikke har det bra. Dette henger selvfølgelig tett sammen.

Et sint barn har ikke alene blitt sint pga skolen. Hjemmeforhold, relasjoner, samspill er viktig for det som har gjort at de har havnet i en slik uheldig rolle. Når man har havnet i en rolle er det ofte vanskelig å komme ut av den. Det vil kreve at de rundt barnet ser barnet med i en annen rolle og hjelper det ut, men også medelever skal se barnet i sin nye rolle og reagere i forhold til dette. Derfor er det lett å falle tilbake i en rolle som på en måte er trygg, selvom den ikke er bra.

Skolen kan gjøre en del, men det må andre instanser inn som kan mer om dette, og ikke minst må foreldrene få veiledning.