[Polyanna]

Jeg syns cobberdogs er fine, men de jeg kjenner til tar med seg skogen og gjørma hjem, og floker en god del, så det blir mye kortklipping om man skal unngå det. Og så er de jeg kjenner veldig strie, så det krever virkelig jobbing med oppdragelsen (det bør man selvsagt alltid være villig til å legge inn, da.).

Den eurasieren jeg kjenner er en veldig fin og vennlig hund. Den har litt angst for høye lyder, så litt tander er den kanskje? Men det kan sikkert skje med en uheldig opplevelse for de fleste. Den er ekstremt glad i menneskene sine og særlig pappaen.

Vi er forverter for en labrador. Hun vi har er ei bittelita ei, og jeg tror faktisk ikke hun kommer til å bli en stor hund, men selv da så er det MYE hund. Særlig når hun får en raptus. Labradorer er greie med at de gjør hva det skal være for en godbit, så man kan trene dem ganske greit. Men det er mye jobb uansett! Hun er en muskelbunt, så man MÅ lære dem å gå pent og komme på innkalling. Hun røyter plutselig noe helt besatt. En middels stor labrador er en SVÆR hund, syns jeg. Jeg holdt en av de andre hundene på kurset vårt forrige uke, og skvatt skikkelig av å plutselig ha et hundehode helt oppe ved hofta.

Jeg tenkte lenge på Welsh springer spaniel, og de er stødige og har "avknapp", men de ER jakthunder, og søker frem og tilbake og frem og tilbake på tur, så det er liksom ikke bare-bare å løpe med dem. Jeg har noen ganger sett noen jeg kjenner med en sånn bli SLEPT av gårde på tur, og tenkt om igjen.

Jeg syns Lagottoen virker veldig fin, men har ikke møtt noen live.

Og så traff jeg en absolutt nydelig kooikerhund for en stund siden og falt pladask, men den finnes det veldig få oppdrettere på, tror jeg. Og det er garantert litt styr med den pelsen...