[Bobbelur]

Jeg tror ikke jeg har noen NÆRE venner, egentlig. Jeg har venninner fra barneskoletiden, men de er ikke så nære at jeg føler for å betro meg så mye. Jeg har bekjente fra jobb rundt om i landet, og jeg har bekjente her på plassen.
Som godt voksen kvinne, singel og uten barn er det ikke lett å finne venner, og heller ikke å få noen nære venner. Jeg satser på at det bedrer seg når jeg flytter herfra om et par-tre år.

Jeg har forresten venner rundt om i landet som kan ha potensiale til å bli virkelig nære tror jeg. Men det forutsetter liksom at vi er litt nærmere geografisk enn nå, egentlig.
Og tidvis er det tøft og vanskelig å føle at jeg står alene i mye, det er det. Kanskje blir jeg mer selvstendig av det, kanskje blir jeg sterkere. Kanskje blir jeg litt hardere og vanskeligere å komme innpå. Det jeg vet er at jeg trenger mer og mer tid før jeg slipper noen ordentlig innpå, for det tar tid før jeg føler meg trygg nok.