[AprilRyan]

Dokumentaren sugde. Tydelig at den spilte på folks fordommer og sensasjonslyst.
Det var rart og uvant å se en syvåring die, og moren kom med en del utsagn som også skurret hos meg. Jeg syntes også synd på søsteren, som sikkert følte det vondt at ikke hun fikk like mye nærhet og kosetid med moren. Ikke at hun også burde ammes, men søstrene virket såpass jevngamle at det virket litt feil å gi så mye av seg selv til bare den ene. Hun kunne muligens unngått en del sjalusi ved å ha avsluttet ammingen tidligere.
På den andre siden synes jeg at ammingen av ett, to, tre og fireåringer er fint og naturlig. Jeg ble rørt av moren som ammet sin fireåring og også ønsket å amme adoptivdatteren. På meg virket hun fornuftig, omsorgsfull og flink med tilnærmingen når hun forsøkte å amme datteren.