[to hen]

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Jeg kan godt utdype utsagnet mitt litt mer:

Om en kompis låner bilen min og tror at han er Petter Solberg på glatte vinterveier (uansvarlig), og krasjer. Kompisen overlever, men bilen er ikke kjørbar. To mulige utfall:

1. Han gjør opp for seg, beklager og dekker mitt økonomiske tap.
2. Han skylder på veien, en elg, eller bare bryter kontakten; jeg sitter igjen med regningen.

Da har jeg to mulige båser å sette kompisen min i:

I tilfelle 1 vil jeg si at "han er ansvarlig", på tross av en uansvarlig handling.
I tilfelle 2 vil jeg si at "han er uansvarlig"(pluss sikkert en haug med andre karakteristikker).

Case closed, stemplet, definert, ønsker ikke diskusjon. Case open, åpent, ønsker diskusjon, eller respons.
(Begrepene mine kommer fra engelsk. )

Jeg registrerer at du diskuterer filosofi, og ikke kommunikasjon.

Jeg vil si det handler om kommunikasjon diskutert filosofisk. Kommunikasjon, eller la oss kalle det språklige handlinger, er også handling (grunnet filosofisk særlig hos den sene Wittgenstein) og dermed også gjenstand for moralsk dom.

Jeg mener ikke at det å kalle noen uansvarlige er å lukke debatten og kaste nøkkelen. Alle påstander (som at du er uansvarlig) er i prinsippet oppe til revisjon, men det kreves motargumenter. Jeg diskuterer ikke de samme situasjoner som du beskriver ovenfor, men mer en generell samfunnsdebatt omkring moralske valg på vegne av felleskapet. Hvis noen valg er antisosiale synes jeg det er imperativt å gi beskjed om dette (om enn i tide og utide). Hvis man (i en ideell drømmeverden) kan påpeke andres irrasjonalitet målt opp mot den rasjonelle diskurs om samfunnet og felleskapet - vil man kunne si ting som at de er uansvarlige, dvs. at de ikke vil stå til ansvar for felleskapet.

Uansett er jeg enig i eksempelet ditt ovenfor, men det blir en litt annen diskusjon.