[Polyanna]

Det handler også om at det å lage bunaden og det å eie den er noe som handler litt om et fellesskap og har en verdi. Sånn sett er det ikke så stor forskjell på å gå inn i en bunadsbutikk, ta mål og bestille "den og den, med de og de fargene" og å bestille den fra utlandet og sende mål. Men det har en verdi at man kan dra tilbake til systua og møte hun som har sydd bunaden, snakke om den folden eller det innsvinget, komme tilbake 20 år etterpå og møte samme dame eller lærlingen hennes, vite at det er tanta til læreren til ungene dine som har vevd forkleet.

Og skal det være mulig, så må man ta vare på håndverket her, nært, ved at det kan være noe folk kan leve av. Det er noe der.