[My]

Jeg får også litt dårlig følelse av at andres elendighet brukes som underholdning. Men nå er jeg heller ikke særlig interessert i disse historiene, og ser ikke helt hvilken nytte det skulle ha for meg å holde meg oppdatert om dem, og føler ikke at det er noe jeg absolutt burde følge med på (som jeg føler med enkelte andre tema, som jeg ikke nødvendigvis synes er veldig spennende eller underholdende, men kjenner at det er lurt å kunne litt om). Derfor ser jeg heller ikke på. Men det kan jeg jo si om svært mange TV-konsept, det trenger ikke være noe galt med dem av den grunn, de bare fenger ikke meg. Men akkurat her kommer vissheten om at det dreier seg om andres liv, navngitte menneskers ødelagte liv, på toppen.

Men det har selvsagt mye å si hvordan de legges fram ja, at det gjøres på en profesjonell, saklig og, i den grad det er mulig, nøytral måte, med respekt både for offer, mistenkte og pårørende av disse. Kan ikke uttale meg så mye om hvorvidt det blir gjort her, siden jeg som sagt ikke ser på.