Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.
Jeg synes det høres ut som er fordel, jeg.
Jeg har mange venner som har hatt fustrerte seksåringer, som begynte på skole den gang de første seksåringene startet på skolen. Frustrasjonen gikk på at de "lærte ingen ting". Datteren til en venninne var dypt skuffet over hele skolegreia, for hun hadde gledet seg slik til å lære å lese når hun begynte på skolen, og så skulle de ikke begynne med det før til neste år!
Det har jo litt med hva slags forventninger omgivelsene bygger opp også. "Gleder du deg til å starte på skolen? Der skal du jo lære å lese og skrive og regne og..."
En førsteklasse med mer fokus på formell læring er absolutt en fordel for noen, min egen gutt er blant dem, mens det er andre som helst skulle hatt både ett og to år til i sandkassa før de startet på skolen. En del av disse vil slite veldig med å nå målene som er satt opp etter andreklasse, og jeg er redd en risikerer at skolegleden og lærelysten deres vil gå tapt på veien. Hadde det fulgt skikkelig med ressurser til å kunne følge opp både de faglig sterke og de som trenger mye ekstra faglig og sosialt, hadde det kanskje ikke vært et problem. Slik det er nå, kommer det lille man har av ekstraressurser til å settes inn på at alle skal nå minstemålene for 2. 4. og 7. klasse. Det blir vel igjen til at gjennomsnittseleven får grei nok undervisning, mens det ikke kan brukes av skolenes midler til å gi de sterkeste elevene det ekstra løftet de trenger for å holde motivasjonen oppe. -Ikke noe nytt der, egentlig. |