[Gaia]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver, selv om vi bare har hatt valpen vår i snart tre uker. Og jeg hadde klikket i vinkel om jeg skulle vært den eneste voksne med ansvar for pelsdotten, altså. Og jeg har til og med en tolvåring som er relativt funksjonell som hundepasser, -koser og -lufter. Det er noe med det å plutselig være "låst" når man sakte men sikkert er på vei tilbake mot "friheten". Det er i alle fall den knaggen jeg har hengt følelsen min på.

Nå har jeg som sagt en annen, helt tusset, voksenperson å dele ansvaret med. Men det som har hjulpet meg, de gangene jeg er alene med dyret, er å tenke at jeg må gå all inn på behovsdekning, for så å kreve at jeg kan ta den plassen jeg trenger, uten å bli overvåket av noen som egentlig vil ha oppmerksomhet. Jeg fikk en skikkelig aha-opplevelse av å høre på en pensjonert hundefører (fra politiet), som hadde fantastisk mye lurt å si om hundehold og dressur. En av de tingene han sa, som jeg bet meg merke i, var at hvis hunden søkte etter oppmerksomhet, så sett av tid til å gi den litt skikkelig, udelt oppmerksomhet, så slipper du at den henger på deg konstant. Det testet jeg i går, og det fungerte!

Det som hittil har tatt brodden av min irritasjon er å utfordre meg selv på hva som skal til for at jeg skal få hunden til å oppføre meg slik jeg ønsker. I går hadde jeg behov for å kunne konsentrere meg i flere timer i strekk, jeg var alene hjemme, og vi har slitt med en valp som får valperaptus på kveldstid, styrer masse inne og dessuten må fotfølges for å unngå for mange dammer på gulvet. Det jeg gjorde var at jeg rett og slett satte av en time til å slite ham ut, mentalt og fysisk. Han er også typen som stirrer, og jeg har skjønt at han gjør det når han har lyst til å jobbe. Så da jobber vi! Med innlæring av triks/dressur og med "finn godbiten". Og med lek ute, på hans premisser. Hvis han gjør noe jeg ikke vil han skal gjøre, så skal jeg "avlede" med dressur (tipset jeg fikk var "sitt", godbit, "vent", godbit, "sitt", godbit i noen runder til den uønskede oppførselen er glemt. Når han blir eldre, skal uønsket oppførsel "tas" med en real runde dressur). Etter vi hadde jobbet ble han satt i "området sitt" (gangen, bak en trappegrind, hvor han kan se oss, men ikke komme bort til oss). Da sutret han i tre sekunder, og sovnet som en stein i halvannen time, til barna kom hjem fra "knask eller knep". Og jeg fikk den roen jeg trengte.

Det bør vel kanskje legges til at jeg ikke er overrasket over at jeg syns valpetiden er ganske slitsom - det var jeg veldig mentalt forberedt på. Og det har nok også hjulpet til at jeg har blitt veldig glad i pelsdotten, for han er jammen en skikkelig, rolig kosegris, bare han får brukt seg selv litt.