[My]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Det der med skogens ro og fred har visst ikke barna mine lært heller. Jeg er glad når jeg får dem med meg ut på tur, så får vi heller leve med at vi høres. Når det er tid for pause prøver i selvsagt å ikke sette oss oppå det nyforelskede paret som er på romantisk tur, eller på tante Kaprifol som har sin etterlengtede mindfullness-alene-tur i skogen. Jeg kan nok oppfordre til å holde armer og bein for seg selv og unngå unødvendig masing og gauling når i er nær andre mennesker, like mye for at jeg selv synes det er litt flaut. Men dersom noen hadde kjeftet på meg eller ungene for normal utestemme ville det kanskje har virket mot sin hensikt...

Minner meg om en sommeravslutning vi hadde for tvillingenes klasse. Et nyforelsket par hadde akkurat benket seg til ved vannet i skogen, med teppe, nistekurv, rødvin og hverandre, da en hel fjerdeklasse kom rullende inn, med foreldre, småsøsken, lærere, grill, pølser, kaker, kubb, badetøy, fotballer, loddtrekning, sangopptreden m.m. Paret ble sittende der gjennom hele seansen, og da vi omsider pakket sammen og gikk satt de der fortsatt, og det så ikke ut som om de engang la merke til alt som skjedde rundt. Jeg tenkte at DE må ha vært forelsket de.