[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Kan jeg spørre et spørsmål av nysgjerrighet? De fleste "rene" raser som finnes har vel blitt avlet frem som en miks en gang? Og noen nyere raser, som eurasieren, er vel også en blanding? Når blir en rase "ren"?


Ellers begriper jeg altså ikke hva jeg har i en hundetråd å gjøre.


(Men om noen har en anbefaling av en medium minus størrelse hund med fredelig lynne og myk pels som for eksempel spaniels (fordi de er så utrolig pene) , så kan jeg kose meg med bilder av dem, så lenge? )

Tror en rase må avles fram i 7 generasjoner eller noe i den stilen for en "ny" rase, og så er det sikkert innavlskrav i tillegg.

Poenget med en "ren" rase" er at man avler etter visse karakteristika, på helse, bruk og utseende. Det er poenget med utstillinger også, at de med gode raseegenskaper skal fremmes i bruk og de med dårlige lukes ut og helst ikke brukes i avl. I tillegg kommer gjerne krav til helsetester hos foreldrene etter sykdommer det er overhyppighet av, krav til hvilke individer som kan avles med hvem og hvor mye etc. for raseavl er det maks antall kull for både tisper og hanner.

Du har rett i at mange raser opprinnelig er blandingsraser, og det er faktisk også eksempler på at i avlsarbeidet blander man inn en av de opprinnelige rasene som var forfedre for å "justere" en rase eller for å gi større genmateriale for å sikre god helse.

En god oppdretter kan være en viktig forsikring for at du får det du venter å få. En hund med god helse som passer til det du ønsker hund for, enten det er kos, jakt eller annet.

Skal man kjøpe hund til rasehundpris, bør man kjøpe rasehund - og det er smart å lete opp avlsretningslinjene til rasen og gå etter en oppdretter som tar dem alvorlig (og gjerne byr på litt ekstra). Cavalier King Charles er f.eks. en rase som er belastet med svært alvorlige sykdommer som kan oppstå i ung alder, og det er avgjørende viktig, synes jeg å følge opp helse når man velger oppdretter. Blir helt sjokkert når folk som sier de kjenner cavalier er mer opptatt av farge enn helse når de leter etter valp.

Dessverre er det også en del oppdrettere som driter litt i det, og tar snarveier - fordi det kan være mye penger i det med riktig rase. Det ser du mye av på Finn. Noen av dem røper seg godt i teksten, så du skjønner at den stakkars bikkja der får kull hvert år for å fylle lommeboka til Husse. Mye penger for blandingsvalper skal de også ha, og de tar nesten like mye som rasehunder uten å følge opp verken mor eller valper hos veterinær slik rasehundeiere normalt vil gjøre - med chipping, vaksiner og helsekontroller.

For rasehunder koster mye penger, men de god oppdretterne har også lagt mye penger i det. Helsetester av foreldre, veterinæroppfølging av mor og valper og en valp som er chippet, ormekuret og ajour med vaksiner når du får den. Det hører med i regnestykket.

Hvis man ønsker en medium hund som ikke røyter, ville jeg anbefalt mellompuddel straks og uten å nøle. Pudler er jo opprinnelig jakthunder, men har et helt annet gemytt, synes jeg, enn f.eks. fuglehunder. Pudler flest er svært lettlærte, men har også roen til å falle til som bare kose- og familiehund. Med en puddel vet man jo at hunden ikke røyter. Det er helt bingo hvis man kjøper en blandings som doodler er.