[My]

Selv om jeg elsker hytteturer og absolutt skjønner greia, så har jeg aldri hatt noe ønske å ha hytte selv. Som millact har jeg nok med huset som må vedlikeholdes, og ville heller ikke hatt tid til å bruke den ofte nok til at det ville vært verdt det for vår del, akkurat i den (cup-)fasen av livet vi er i nå.

Det jeg liker særlig godt med hytteturer er muligheten til å ha naturen tett innpå, og gå ut døra og være rett i den. Jeg liker best hytter som ligger noe skjermet til, i fjellområder, og ville ikke hatt hytte ved sjøen eller i hyttefelt nær alpinanlegg. Jeg er også glad i det enkle, primitive friluftslivet, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva jeg liker med det. Vi har også lav terskel for å akseptere rot og at alt ikke er perfekt hjemme, men det er likevel alltid noe man føler man burde gjøre, også er alle mer opptatt med sitt, på hver sin kant. Vi er ikke sammen på samme måte hjemme som vi er når vi er på hyttetur (eller telttur, for den saks skyld), hvor vi ikke dras i så mange retninger. Ungene får gjenoppdage at de faktisk har det ganske gøy sammen også, og ikke bare med venner. Det er ikke noe de prioriterer hjemme, hvor de er mer opptatt med egne aktiviteter og venner på hver sin kant.