[rajraj]

Jeg elsker The Crown, inkludert denne sesongen. Har ikke sett de siste to enda, jeg tyner det så lenge jeg orker for jeg koser meg så inderlig. Må stadig fortelle meg selv at dette er langt ut i fiksjonen, for det er det jo. Men likevel så inderlig fint fortalt, a gitt!

Jeg har hengt meg litt opp i historien til prinsesse Margareth, og tenker at det er noe av den samme følelsen av å være helt låst som har rammet Andrew (og Anne) opp igjennom. Ikke at det skal forsvare pedo-ring og drøye overgrep på noen måte, men likevel. De har vel begge måttet stå i å vokse opp som betydningsfulle skikkelser i representasjon av dronning og fedreland, for så å bli stilt mer og mer i skyggen på grunn av sin plass i arverekken. Og når de til slutt ikke har noen funksjon av betydning, har de jaggu ingen ting annet som er sitt, heller. Det er jo ikke som at de kan gå hen og ta seg en interessant jobb ved siden av, liksom. For et liv.