[Polyanna]

"For et liv" har jeg også ofte tenkt, rajraj. Det er jo helt meningsløst å sette folk i en posisjon der de, for det aller meste, lever helt meningsløse liv. Det gjelder jo store deler av aristokratiet, da. Jeg bodde i en lengre periode på the Ritz i London, for jobb, og jeg husker hvor helt fascinerende det var å se disse "ladies who lunch", der livet sentrerte seg rundt å komme til salongen på The Ritz med "flatt hår", få det nice and fluffy, spise lunsj, drikke te, og så rundt igjen. Og alle disse unge menneskene som har diverse jobber i "PR", og ellers går i selskaper og skal bli gift.

Charles fremstilles ikke spesielt sympatisk, men jeg syns serien får det godt frem hvordan han hadde havnet i en situasjon som virkelig brakte frem det verste i ham. Han ble sendt til en skole han var dømt til å mistrives intenst på (jeg har en venn som gikk på Gordonstoun, ikke så altfor mange årene etter prins Charles, og det var virkelig et helt skrekkelig regime. At min venn trivdes greit der tror jeg handler mer om hans skrekkelige hjemmeforhold enn at skolen var spesielt trivelig). Jeg tror han hadde blomstret på Eton, der dronningmoren og grandonkelen, som var de som faktisk kjente og likte ham, ville ha ham. Og at det ble sett på som så uviktig å finne en livspartner du faktisk PASSET med. Det helt antikvariske kvinnesynet så lå bak at det skulle være en ung og jomfruelig og formbar frøken, i stedet for en som han faktisk passet sammen med og hadde det fint med og kunne snakke med.

Når man ser hvordan han har blomstret opp og "funnet seg selv" etter at han endelig fikk være med Camilla, så er det helt sørgelig hvordan hun ble avskrevet av alle involverte som upassende, fordi hun ikke var uskyldshvit nok.