Ja, det var/ er jeg nok innimellom ja Mamma har en indre trang til å bryte ut i sang og dans hvor det skal være, hun liker også å kle seg ut og være "litt gal" som hun så "gøyalt" sier det selv. Nå bryr jeg meg ikke særlig om det (bortsett fra at jeg synes det er litt slitsomt), men da jeg var yngre synes jeg det var fryktelig pinlig og ble skikkelig sur. Pappa blir jeg flau av enda. Han er av typen som alltid skal klage/kommentere/spøke/ha avslag når vi er i butikker og restauranter og det blir jeg helt svett av. Sånn type: "hvis jeg kjøper den og den, hvor mye avslag får jeg" eller "hvor mange reker/blåskjell/what not får jeg med på den retten? Jeg vil ikke bestille den om det bare er fire stykk som svømmer oppi suppa" osv.osv. Men jeg liker dem veldig godt altså, så jeg klarer godt å ignorere det som gjorde/gjør meg ille berørt.
