[My]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg er sjeleglad for at jeg har en sønn som har veldig god stedsans. Som den gangen vi kom til Oslo rundt midnatt og skulle finne fram til hotellet vi hadde bodd på ei natt året før, da gikk han dit uten problemer, mens jeg gikk bak og hele tiden sa; er du sikker på at det er denne veien, jeg husker ikke at vi gikk forbi her i fjor. Han hadde helt rett, og jeg blir litt imponert, siden vi bor på en ganske liten plass til vanlig.

Min 9 år gamle sønn også. I går skulle han og tvillingsøstra for første gang sykle til klatring på andre siden av byen, ca 5 km unna, sammen med en kompis og pappaen. Disse skulle noe annet etterpå, så da måtte mine sykle hjem alene. Vi har syklet den vegen før, men ikke mange ganger, og ikke siden i fjor, men regnet med at når de sykler dit så har de en viss peiling på å finne tilbake samme veg. Mannen snakket med ungene på forhånd og spurte om de trodde det gikk bra. For sikkerhets skyld forklarte han først litt, "du vet, da svinger dere bare til høyre der, og følger den vegen ... etc" og guttungen svarte "nei pappa, det er mye bedre å fortsette rett fram der, også gjennom den lille parken i enden, og under undergangen til høyre, da kommer du opp ved det huset som blablabla ... og krysser gata ved overgangen der, da er det sikker sykkelveg hele vegen, så slipper man å sykle langs blablabla ... " En nøyaktig beskrivelse av hele vegen de skulle sykle, men en alternativ og bedre rute enn den faren foreslo. Vi konkluderte kjapt med at det kom til å gå bra.

Tvillingsøstra stod som et spørsmålstegn ved siden av.