[Lykken]

Det lurer jeg på. Jeg merker at jeg ser litt "rødt" når jeg hører uttrykket, fordi det er gjerne svar på spørsmål der man gjerne kan drøfte litt, forklare sitt syn utifra hva slags barn man har og hvilken alder de har, men svarene er gjerne; Nei, jeg er hønemor/jeg er ekstremt hønemor/jeg er for hysterisk hønemor. Punktum. Ingen refleksjoner rundt om det er fornuftig, hemmende eller passende til barnets alder.
Jeg tolker nok uttrykket annerledes enn andre, og har "fordommer" mot hva det menes, men jeg synes i mange tilfeller at det er et selvgodt svar og et dårlig svar i forhold til hva som spørres om. Ref. tråden der det spørres om å la en 6-7-åring være alene en time på morgenen til mor kommer hjem. Nevnt som et konkret eksempel, ikke for å henge ut noen, og jeg vil gjerne ha tankene bak slike svar i denne tråden, kanskje jeg ser annerledes på det etterpå.
For meg er nok hønemor et negativt ladet ord.