[Lhi-My]

Jeg har en gang opplevd at noe jeg i et fortrolig øyeblikk fortalte en venninne ble spredt videre til hennes mann son jeg også kjenner godt. Det var særdeles ubehagelig selv om det ikke var veldig sensitiv eller privat informasjon og i praksis er jeg ikke lenger venninne med denne damen. Vi snakkes om vi møtes, men jeg forteller aldri noe jeg ikke like gjerne kunne skrevet i avisen eller på Facebook og da regner jeg vedkommende som en bekjent og ikke som en venn. Hun viste at hun ikke var til å stole på når hun refererte samtale vår til mannen sin.

Jeg synes det er utrolig dårlig gjort å fortelle noe som er sagt i fortrolighet videre og for meg er det ingen forskjell på om det fortelles til partner eller kassadama på nærbutikken. Tilliten er uansett brutt. Slik gjør man ikke. Jeg har av en eller annen grunn blitt en person mange gjerne snakker med om både små og store utfordringer. Noen ganger er det i jobbsammenheng, men det er like ofte i private settinger. Jeg skiller ikke på taushetsplikt og mener det er en selvfølge å holde kjeft uavhengig av om det er en kompis eller en kollega som forteller noe. Unntaket er selvsagt hvis jeg føler jeg må ha hjelp til å løse
en vanskelig situasjon osv eller mener at helsevesen eller feks barnevern bør varsles. Det er heldigvis sjelden temaene er så alvorlige.