[Høst]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Er dette jobb eller privat?

Begge deler - en er en person jeg vil måtte forholde meg til privat i noen år til, en er en "ren" venn, to er kollegaer (som strengt tatt burde kunne regnes som venner mer enn kollegaer...) Og så har jeg en som er i en lederposisjon i forhold til meg (uten å være overordnet meg), som jeg har en nærmere, men fremdeles kollegialt forhold til...


Det er rett og slett "mennesketypen" jeg begynner å reagere på, kjenner jeg - det synes å være noen fellestrekk som jeg merker at jeg får stadig mindre tålmodighet med, og jeg vet ikke hvordan jeg skal snu dette/disse folkene. Jeg kan jo ikke endre dem, nødvendigvis, men samtidig tror jeg vel fremdeles at dersom jeg/noen bare hadde funnet en løsning, så hadde ting blitt bedre/lettere for den/de? Men jeg vet jo egentlig at da vil vil det vel bare være noe nytt de sutrer for? Det synes som om noen bare har ett behov for eller ønske om å ha det vanskelig?



Energityver var egentlig ett veldig godt ord. For jeg blir så sliten av å (ville) prøve å fikse ting hele tiden! Eller tenke ut nye ideer eller finne strategier. Hittil har jeg gjort som Pelle, men samtidig forsøkt å finne løsninger/komme med ideer. Og jeg kan ikke velge de bort heller, dette er personer jeg må møte i hverdagen. Men jeg merker jo at jeg prøver å begrense kontaktpunkter, og det er jo synd det også!