[My]

Jeg skjønner hva du mener, mens jeg skjønner fortsatt ikke helt hvorfor det er så mye verre at det diskuteres om antrekket går for langt mot "utekkelig" enn om man går over streken i andre retninger. Er det fordi det bare gjelder kvinner, og menn slipper å tenke på om de er tekkelige nok, mens andre hensyn (moteriktighet, snobbethet, jåleri, for formelt/uformelt, homo, femi, harry ... ) er mer likt for begge kjønn? For det er jo ikke slik at det bare er kvinner som diskuterer hva de kan ha på seg og bryr seg om hvilke signal de sender ut. Mannen min spør oftere meg om min mening når han pynter seg enn omvendt, selv om det går på andre ting enn tekkelighet. Hvorfor er det egentlig tristere at man diskuterer om man er for utfordrende kledd enn om man er for umoderne kledd, eller panisk ungdommelig kledd for alderen?

Jeg ville jo heller ikke bli sett på som "indremisjonsfolk", eller "han fulle onkelen i hawaiiskjorte" (jf innlegget til HV). Heller utekkelig enn indremisjon faktisk, når jeg tenker meg om. Men det har jo med mine fordommer å gjøre. Og det er uavhengig av hvilke hensyn mannfolka må ta, når de kler seg.

Det jeg synes er trist generelt, er at folk ikke har nok selvtillit til å kle seg i det de ønsker, selv om det skulle være i den umoderne, harry, femi, horete, eksentriske eller hva det måtte være enden av skalaen, gitt at man holder seg noenlunde innenfor kleskoden til anledningen. At det skal være så himla viktig hva andre synes.