[IOA]

Opprinnelig lagt inn av Gri, her.

Eg har begynt på att i korps no i haust. Har hatt pause i 18 år. Mange har vore på meg om å bli med i mange år, men der har ikkje blitt noko av. Men no var det min eigen snart 14-åring som har begynt i vaksenkorpset som ville ha meg med. Etter litt betenkningstid konkluderte eg med at når tenåringen din vil ha deg med, ja, då vert du med. Og jammen er det jo kjekt. Verten pust, fingrar eller hovud heng 100% med no i starten, men det ligg inni der, og kjem meir og meir fram. Eg er dårleg på å øve heime da…

Samme som meg det da! Det er overraskende hva man tror man kan, som ikke fungerer på samme måte når teori og praksis ikke klaffer helt.

Min tenåring vil helst ikke vedkjenne seg meg, men det gjelder generelt, og ikke bare i korpset. Jeg syns det er kjempegøy at vi kan ha en hobby felles på den måten.