[Matilda]

Jeg har ikke noe forhold til "mormor"-benevnelsen, jeg kalte mammas foreldre bestemor og bestefar, og pappas foreldre farmor og farfar. Våre unger har to sett bestemor og bestefar å forholde seg til, for besteforeldrene bestemte sjøl hva de ville kalles, og det innebærer ekstra referanser med fornavn eller stedsnavn eller husfarge. Det er egentlig litt styrete. For å toppe det hele er mannen min vant til det motsatte av meg, han hadde mormor og bestemor/bestefar. Svigerforeldrene mine er derfor bestemor/bestefar til mine unger, og mormor/bestefar for min svigerinnes. Og så glemmer svigermor seg og kaller seg mormor overfor mine unger, og gisper når hun oppdager hva hun gjør, men det gjør meg virkelig ingenting. Hun kan godt være mormor til dem og...

Jeg tenker for enkelhetsskyld det er like greit å gå for farmor og farfar når turen forhåpentligvis kommer til oss om mange år, siden vi uansett bare har gutter. Hvis noen av dem finner seg en mannlig partner og får barn, så finner vi vel alltids en løsning likevel. Hver gang ungene bringer temaet generasjoners gang og egne barn på bane, sier jeg at "da blir jeg farmor til de barna", men det er i grunnen ett fett for meg. Trur ikke det betyr så mye for mannen min heller, annet enn at han også synes det er litt pes med forvirring og ekstra referanser. A rose by any other name would smell as sweet...