[Gaia]

Jeg ville ikke endret bursdagen til 7-åringen.

Samtidig så er denne saken utrolig viktig. Jeg syns skrekkelig synd på P3-journalisten som ble utsatt for Kjetil Rolness’ harme. Samtidig som jeg tenker hun er et barn av sin tid. Det er noe med Cancel-kulturen og den veldig svart-hvite måten å debattere på som jeg syns er trist. Hvis vi er redde for å si noe som andre ikke liker, fordi det fører til at de forsøker å kneble meningsmotstanderen på en hver måte, så fører det til at nyansene forsvinner. Dette er en viktig diskusjon, fordi det er så mange misforståelser og uvitenhet rundt dette. Og jeg tror ikke man fjerner fordommer ved å kneble de som har dem, eller ved å kneble de som sier ting man ikke liker, som likevel er fakta man må forholde seg til. Dette er ikke en svart-hvitt diskusjon, og vi MÅ faktisk snakke om dette, for å fjerne fordommer og skam.

Hvis man er født med XX-kromosomer, så er man biologisk sett kvinne, er man født med XY-kromosomer er man biologisk sett mann. De aller fleste mennesker er født inn i en av disse to kategoriene. Jeg tenker at de eneste sammenhengene hvor det er nødvendig å vite hvilket biologisk kjønn noen er født med er i forbindelse med medisinsk behandling, hvor det kan være av betydning, eller i kjønndelte idrettskonkurranser, hvor biologisk kjønn faktisk kan ha noe å si for prestasjonen.. Ut over det tenker jeg at det egentlig er en sak av betydning bare for den det gjelder (og noe som er greit å fortelle en eventuell partner).

Det jeg syns er pussig er at det er så mange som har behov for å mene noe om andres opplevde kjønnsidentitet. Jeg føler meg ikke som noe mindre kvinne, bare fordi en annen person, født biologisk mann, opplever seg selv som kvinne. I mine øyne er hun da kvinne. Så enkelt er det. Jeg skjønner ikke helt «garderobeargumentasjonen» for å være helt ærlig. Og toaletter har jo båser, så det er i alle fall ikke relevant.

At jeg ikke helt skjønner hvorfor folk syns det er problematisk at en person har en annen kjønnsidentitet enn det som følger kromosomene handler kanskje om at jeg har hatt folk nært som har gått begge veier. I alle tilfeller har bytta av pronomen vært helt naturlig, nesten som pronomenet de ble født med har vært feil. Og det eneste krevende og tankevekkende er prosessen de har måttet igjennom både i forhold til seg selv og til omverdenen.