[Martis]

Jeg er tospråklig. Vi flyttet til Norge når jeg var 12 og det var ingen mottaksklasse, jeg begynte i en vanlig 6. klasse og kunne ikke et ord norsk.

Det som jeg syns er kjipt i dag, er at norsk ble mitt hovedspråk så mine unger snakker ikke mitt morsmål. Jeg har et mye mer begrenset ordforråd/språk på islandsk kontra norsk, selv om jeg snakker flytende islandsk. Og det er ganske kjipt når folk er sjokkerte over at jeg ikke har lært ungene mine islandsk, fordi jeg tenker det er som om en hvilken som helst nordmann hadde besluttet å bare snakke engelsk til barnet sitt (2. språk). Det flyter ikke like godt som det mest naturlige språket.

Vi søskenene hadde perioder hvor vi syntes det var «pinlig» å snakke islandsk offentlig/foran venner, men det var helt unaturlig og vanskelig å snakke noe annet enn islandsk hjemme.