Sv: Sliter dere med å finne mat alle liker?
Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.
..."liker/ liker ikke" - et fantastisk i-landsproblem over 11 sider, er min første tanke. Det er mat. Spis. Er min filosofi. Å snakke om "liker/ liker ikke" ved matbordet er ikke akseptert. Ta det du vil ha av det som står der, og spis det. Det skal ikke bemerkes det du ikke forsyner deg av. De jeg kjenner med kresne barn er kresne selv. De kan ikke bestille mat på restaurant uten å be om noe annet istedet for ditt og datt vil de ha i en skål ved siden av.
Nå bare spør jeg: Er ikke kresenhet noe man lærer av foreldrene og dermed kulturelt betinget? Barnedødeligheten grunnet kresenhet tror jeg er rimelig lav? Mange stammefolk har f.eks. smakløs grøt som måltider, og minimal tilgang på grønnsaker og kjøtt (for ikke å snakke om sjokomelk...) Jeg tror mine barn kunne vært kresne. De har vist tilløp til det. Men de får ikke lov. 
For et tullete innlegg. Jeg har to barn. De er helt forskjellige i matveien. Den ene spiser det meste hun blir tilbydd, den andre strever med en del slags mat. Hos oss er regelen at vi tilbyr, og de bestemmer selv hva de skal smake på. Mannen min og jeg er altetende. Kan du forklare forskjellen på mine barn, hvis du mener at kresenhet er kulturelt betinget og lært av foreldrene?
__________________
There is a crack in everything. That's how the light gets in. (Leonard Cohen, 1992)
|