[Tjorven]

I denne saken føler jeg for å være ultrakjip. Jeg kjenner at jeg ikke hadde giddet å løfte en finger for de personene som med viten og vilje har dratt for å være aktiv eller passiv deltaker i krigshandlinger. (Jentene har vel ofte ikke deltatt selv, men blitt koner til krigere.)

Derimot er ungene fullstendig uforskyldt blitt en brikke i disse, så de ville jeg hentet til Norge og plassert i fosterhjem/adoptert bort. Noe som trolig er relativt urealistisk at man kan få til siden det ikke akkurat er en kø for å bli fosterforeldre. Disse ungene har trolig opplevd traumer som de vil trenge mye hjelp til å bearbeide, særlig hvis de er litt eldre. Biologiske foreldre har allerede vist at de ikke evner å tenke på barnas beste når man frivillig velger å reise fra Norge for å bli en del av IS.


Og så kommer det et lite tilleggspoeng som jeg synes gjør dette vanskeligere: Hvor gamle var disse folka da de reiste ut? Hun som nå er fratatt sitt britiske statsborgerskap var 15 år da hun reiste ut. I Norge regner vi 15-åringer som barn. Skal barn stilles til rette for elendige valg de tar i så stor grad? Hva med 17-åringer? Og for ikke å snakke om 18-åringer som vi regner som myndige?