[Teofelia]

Jeg likte den også godt. Som dere andre var det særlig personskildringene som gjorde boka for meg, og spesielt de mannlige hovedrollene var gode. (Det blir da ikke noe særlig til diskusjon, når alle er så enige.)

Måten synsvinkelen skiftet mellom de ulike personene var fin: selv om det var frustrerende at man mistet fokus på en person akkurat i det det man hadde mest lyst til å vite hvordan det gikk videre, var alltid den personen man fikk fokus på i stedet så tilsvarende spennende at vekslingen var morsom likevel.

Noe av det som gjorde mest inntrykk på meg var måten Georges anfall av galskap ble beskrevet på – så rett frem og veldig "dagligdags". Noe som bidro til å gjøre det rett og slett skikkelig nifst til tider: "someone unscrewed a panel in the side of George's head, reached in and tore out a handful of very important wiring".

Også var jeg først litt irritert over slutten: happy ending all over, liksom. Det var for enkelt og billig, syntes jeg. Men det var før jeg leste slutten en gang til og fant ut at nei, George var definitivt ikke helt frisk likevel, nei.