[safran]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Helt enig! Jeg blir skikkelig muggen av folk som ikke har lært å t hensyn, og som dermed lærer ungene sine samme uvane.

Nylig var jeg på kulturskolekonsert, og jeg gir egentlig fullstendig blaffen i om guttungen bakerst som hoppet av og på stolsetet, og som lå og trommet og dunket og snakket høyt var en bror eller fetter; når ungene stiller alene på scenen med klarinetten sin, så må du enten sørge for at han er stille eller gå ut. Sorry, men han ødela for så utrolig mange.

Jeg blir også skikkelig muggen på folk som mangler folkeskikk, og hysjer om de snakker under foredrag eller under forestilling/kino. Jeg husker på en juleavslutning der min datter skulle opptre, og det satt en gjøk med et hylende spebarn litt bortenfor meg. Ingen hørte noe som helst, og til slutt ba jeg henne pent om å gå ut, så vi andre fikk med oss forestillingen. Hun trampet ut etter å ha forbannet meg, men jeg fikk mange takksigelser fra andre foreldre etterpå. Herregud, enkelte er så ego!

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Knis. Jeg husker fortsatt det episke øyeblikket da en engasjert unge ropte til Sonja som reiste etter julestjernen og lette etter sin følgesvenn "Hvor ble han av?" #undrendeblikk:
- HAN GIKK BAK DER!!!! Hele salen brast i latter, inkl. hovedrolleinnehaver, og det er definitivt det mest minneverdige øyeblikket i teatersammenheng. Det var vel i 1982.