Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg er vokst opp med historier fra krigen. I min mors hjem måtte de huse tyskere. De hadde så stor gård at tyskerne hadde et slags hovedkvarter der. Selv måtte mine besteforeldre bo på to rom på loftet med sine fire barn. De måtte gå og se på overfloden av mat som "tyskerten" hadde lagret hos dem, i deres stabbur. Mine onkler var i tenårene under krigen, og stjal pølser og spiste i smug. Hadde de blitt tatt hadde det ikke vært noen kjære mor, etter det jeg forstår.

Og i nabogården overnattet det folk som var på flukt over grensen til Sverige.

Sånn var det i mammas barndomshjem. "Tyskerten" fikk oppvartning og bopel mens far i huset smuglet folk og utstyr over grensen og rundt om til motstandsbevegelsen.

Husker fortellinger om den lille motstanden, sokker med istrikket kvist og kvast av dårlig kardet ull. Om suppe og grøt med ekle saker i og ikke minst når veden ble overspørytet av vann (da frøys "tyskerten" da) selv kledde de på seg i den trekkfulle kårstua.