[tink]

I Bergen har man betalt bompenger siden 1986. De første bompengene gikk til å bygge ut motorveien til Åsane. Nå har den stått ferdig så lenge jeg kan huske, og folk i Åsane ser ut til å ha glemt det. Da Bergen gikk over til rushtidavgift og differensierte bompenger for et par år siden, så gikk mengden biler inn mot sentrum dramatisk ned. Etter at ytre bomring ble satt opp i vår, har jeg lagt merke til at det har blitt mer kø langs de veiene jeg kjører. Antakeligvis fordi el-bilandelen har økt, og fordi man nå må betale bom også for å kjøre omveier som ikke belaster sentrum/området mellom Danmarksplass og Fløyfjellstunnelen.

Jeg blir oppgitt over bompengepartiet som er i mot utbygging av kollektivtrafikk ettersom det vil spare de gjenværende bilistene for kø. I dag er jeg en av de som ikke har et reelt alternativ i buss til jobb, men det har irritert meg mer at egenandelen for pendlerfradag har økt. For noen år siden fikk jeg betraktelig mye mer igjen på skatten på grunn av bompenger og reisevei, enn det jeg får nå. Jeg skal innrømme at det er kinkig at det nå kommer bom også på kjøring mellom bydelene, slik at vi må gjennom bom for å handle og for å kjøre/hente på fritidsaktiviteter for oss og ungene.

Kollektivutbygging i Bergen betyr utbygging av bybane, det må nødvendigvis skje i en bydel av gangen. Det hjelper selvsagt ikke at politikerne ikke blir enig om trase, og i mange tilfeller så har bybanen blitt en somlebane - men den binder sammen deler av byen som ikke var knyttet sammen med buss. Og i rushtiden skal alle vi som sitter i bilene våre være glad for at bybaner og busser stort sett er fulle. Tenk om de heller hadde kjørt rundt på matpakken sin, sånn som jeg ofte gjør.

Det kan være irriterende og dyrt, men jeg tror det er nødvendig med en viss form for tvang for å få oss til å endre vaner. Tenke mer nøye gjennom bosted, arbeidssted og valg av fritidssaktiviteter. Så får det heller være at det går litt hardt utover oss som ikke klarer å endre fritidssaktiviteter på 5 personer i en håndvending.