[Gaia]

Jeg lurer på om man kan trekke litt paralleller til alkohol, jeg? Noen mennesker er jo prinsipielt motstandere av alkohol fordi: misbruksmulighet. Og blir dette egentlig noe av det samme? Ja, kontrollfunksjoner på mobil kan misbrukes, og man bør ha et veldig godt og avklart forhold til hva som er greit og ikke. Men så lenge partene stoler på hverandre, og dessuten føler at de har gjensidig tillit, så ser jeg ikke helt problemet. I det kontrollen handler om tillitsproblematikk, tenker jeg det er viktig å gå noen runder om overvåkning er den beste løsningen.

Nå er jeg foreløpig i den heldige situasjonen at all tracking her i huset rent faktisk handler om det praktiske, og ikke om at vi ikke stoler på hverandre. I den grad det er utrygghet hos meg så handler det primært om at jeg er engstelig for at det skal skje noe med dem, uten at jeg har muligheten til å lokalisere dem. Går noen ut uten mobil, så gir vi beskjed om destinasjon (eller ved trening, antatt rute/runde) og når ca. man kan forvente at den enkelte kommer hjem. Det er omtrent det samme som at jeg alltid sender en melding til foreldrene mine når jeg er ute og reiser, for å si i fra at jeg er trygt fremme. Og at de også har kontaktinformasjon sånn at de kan få tak i meg, hvis de ikke når meg på mobiltelefon. Barna har naturlig nok innetider. Mannen min og jeg forteller hverandre når vi regner med å komme hjem, enten fra jobb eller fra vennetreff. Og er beskjeden at vi ikke helt vet når vi kommer hjem, så er det også greit å vite.

Da er det også mye enklere for meg å ha et avslappet forhold til at alle familiemedlemmene mine rent faktisk har tilgang til min posisjon og også kan komme seg inn på alle mine "duppeditter" ved behov. (BankIDen min eller andre former for elektronisk signatur får de ikke. Den er privat for oss alle sammen.)

Nå syns jeg det hadde vært ganske ugreit om mannen min hadde tatt seg en kaffe med en flirt. Hadde han hatt behov for å ha relasjoner med andre som han ikke ønsket en gang å fortelle meg om hadde det i mine øyne vært et ganske tydelig tegn på at noe ikke var helt på stell i vår relasjon.

At han hadde møtt en venninne til en lunsj, kaffe eller en øl, uten at jeg var med, er selvfølgelig helt greit. Men jeg syns det hadde vært en smule pussig om han overhodet ikke hadde villet fortelle meg at han hadde møtt dem. Da måtte jeg gått skikkelig i meg selv for å finne ut om det var noe med min væremåte som var årsaken til behovet for hemmelighold eller om det var legitimt av meg å stusse over det.

Og så lurer jeg på om noen av dere som er veldig negative til alt av tracking kanskje har noen dårlige erfaringer selv? Eller om dere bare grunnleggende sett er veldig private av natur? Her er vi tre som har nada problemer med å bli tracket, og en som ikke liker det (og som derfor ikke trackes, men heller gir beskjeder om hvor hen skal og er). Og den siste er mye mer introvert og privat enn oss andre ekstroverte delere. Jeg kan ikke tenke meg at mannen min ville tatt seg inn på telefonen min, for å lese e-poster og meldinger. Og hadde han hatt behov for å sjekke hvor jeg var hvert 5. minutt, så hadde han nok enten hatt en drastisk personlighetsforandring, eller så hadde han vært veldig bekymret for noe helt konkret (f.eks at jeg var på vei fra et skummelt sted og han trengte å vite når jeg var trygg).