[*HH*]

Jeg må bare skrive av meg noen tanker ut i fra mitt ståsted som familiemedlem med erfaring fra to helt forskjellige situasjoner. Dette blir langt og sikkert kanskje uinteressant men jeg må "snakke med" noen om det

Jeg tenker mye på det at i dagens eldreomsorg skal flest mulig få den hjelpen de trenger i hjemmet sitt i steden for å bo på hjem, det passer ikke alle(noe sikkert alle forstår). Noen som har behov for hjelp til litt hjemme får ikke fordi de er for friske.

Tankene mine kom etter at jeg så denne artikkelen i lokalavisen i dag: - Ventet sju år på omsorgsbolig.

Jeg har en bestemor som er 81 år gammel, hun har Alzheimer. Vi merket sykdommen for seks år sidene, det har vært små tegn til sykdommen før den tid men ingen merket det noe særlig før bestefaren min døde, da kom sykdommen enda mer frem i dagens lys. I de siste par årene har foreldrene mine vært nede der mange ganger om dagen og hjulpet bestemor. De har måttet passe på at hun fikk i seg litt mat, selv kunne hun glemme å spise. Mamma lagde middag til henne, etterhvert bestilte de mat fra storkjøkkenet her og serverte henne det(ikke alltid de har tid til middag selv men da fikk hun uansett :-) ). De har gitt bestemor medisinene sine, mamma måtte ta de i fra henne fordi bestemor periodevis rotet veldig med medisinene sine, hun tok blant annet Nitroglyserin flere ganger om dagen. Mamma hjalp henne til sengs hver kveld.

Min mor spurte legen om hjelp fra hjemmesykepleien til å gi ut medisinene, det kunne hun få om mamma syntes det var nødvendig. Etterhvert fikk vi litt mer hjelp fra hjemmesykepleien med å få bestemor til å stå opp om morgenen og dusjing en gang i uken, mamma la henne alltid om kvelden. Både moren og faren min jobber heltid, i tillegg til at pappa er gårdbruker og steller dyr hver morgen og kveld før/etter jobb.

I fjor vinter datt min kjære bestemor på soverommet sitt en natt, mest sannsynligvis slo hun seg på en kommode som står på soverommet. Ingen så dette før på morgningen da hun satt ved kjøkkenbordet tildekket med blod på den ene siden av ansiktet. Søsteren hennes som var på overnattingsbesøk så det. Det var en 15 cm langt rift i hodet, det var så dypt at man så inn til benet. Det var ordentlig ille å se til men heldigvis gikk det ganske bra med bestemor. Etter denne episoden fikk hun dagplass på en senildementavdeling, slik at hun ikke skulle være alene hjemme hele dagen.

Endelig i juli 2007 fikk hun plass på en senildement boenhet som ligger 3 km fra stedet hvor vi bor.

Jeg er oppvokst på gård og bestemor bodde i kårboligen 50 meter nedenfor vårt hus. Min bestemor har av den grunn vært av de heldige som har hatt familie i nærheten til å ordne opp og hjelpe til, ikke alle eldre har det. Det skremmer meg litt. Sykdommen til bestemor har nå gått så langt at hun tidvis ikke kjenner oss i nærmeste familie.

Så har vi min oldemor som fyller 97 år i april. Hun er giktisk men ellers frisk som en fisk og klar i hodet. Hun bor i et hus som er inndelt i to leiligheter sammen med mine besteforeldre, mormor på 77 år og bestefar på 81 år.

I september datt oldemor på gulvet og brakklår halsen. I midten av november var hun hjemme igjen etter rehabilitering og gikk ved hjelp av rullator. Før dette fikk hun hjelp til 1 1/2 times husvask hver 14.dag og hjelp til å dusje en gang i uka. De har nå spurt om det er mulig å få hjelp fra hjemmesykepleien til å komme opp av sengen om morgenen det er litt vanskelig, også strever hun litt med å få på seg strømpene(det er ikke lett med fryktelige giktiske fingre).

Hun får IKKE mer hjelp av hjemmesykepleien, noe jeg syntes er utrolig urettferdig. Her har vi en person som klarer seg helt selv i det daglige og vil bo hjemme men hun får ikke hjelp fordi hun ikke er skrøpelig nok. Her har hun levd et langt og tung liv, ut i jobb rett etter konfirmasjonen for å hjelpe moren med å tjene penger til familien. Faren til oldemor forlot moren hennes med fem barn hvorav oldemor var den eldste og derfor måtte hjelpe til med å forsørge familien. Besteforeldrene mine(som er oldemors samboere ) er forholdsvis spreke, men mormor har astma og en revmatisk sykdom og bestefar hadde et hjerteinfarkt og en hjerteoperasjon i vår og sliter litt med dårlig pust etter det.


til deg som har orket å pløye deg igjennom min familiesaga.