[Maz]

Vanskelig tema dette blir langt og rotete.

Jeg har bildene av Ericka i et skrin som står fremme. Jeg har dem ikke i ramme. Jeg deler dem en sjelden gang med andre.

For meg er det en stor forskjell på å vise bilder av et dødt barn når det er de eneste bildene en har, og å velge bilder av det døde barnet når en har bilder av barnet i live.

Jeg kan ikke forstå at det er døden en da vil huske og at det er det som fremheves. I noen tilfeller virker det nesten slik.

Jeg hadde faktisk en periode Erickas gravstein på PCen min på jobb. Den er veldig spesiell og vakker. Fikk reaksjoner på det. Jeg måtte i en periode unngå en kollegas kontor da jeg slet veldig med å se UL bilder akkurat da og de dekket en stor PC skjerm. Dette var et par måneder etterpå og jeg fant det tøfft.

Jeg forventet ikke da at folk skulle spare meg for ul, bilder eller barn. Men jeg satte utrolig stor pris på de som viste meg at de ønsket å ta hensyn. De som fortalte meg på tomannshånd om svangerskapet eller sendte melding til meg blandt de første etter fødsel, slik at jeg fikk mulighet til å takle dette uten masse folk rundt meg.

Venninnen min som gikk ut av rommet på et påtatt ærend og lot meg være alene med sin nyfødte var spesielt sterkt. Jeg fikk nærme meg, og kjenne på smerten (og gleden) alene. En liten avsporing det.

Min egen svigerfar. Erickas bestefar ville ikke se henne, og har heller ikke sett bilder. Det gjorde vondt veldig vondt å ikke få vise hvor vakker hun var, men det måtte vi jo respektere. For oss var det å dele henne en gest fra oss og ikke noe folk gjorde for oss.

Jeg har slitt med en del av bildene som blir lagt ut i fora. Fordi jeg har lurt på om jeg ikke er stolt nok som ikke viser frem min engel. Er jeg ikke glad nok i henne, osv.