[rine]

Jeg tenker litt som deg, My. Vi lever jo i et i overkant krenkbart hjørne av verden, men hvis det ikke er lov til å spørre folk "hvor kommer du fra, egentlig?" eller til å gå i indianerkostyme og samedrakt på karneval, kan vi like godt ta med dialekthermingen i samme slengen. Jeg er en lite krenkbar person, og jeg synes det er forskjell på dialektherming etter fire glass vin og herming når jeg sier noe helt nøytralt og vanlig på jobben. Det siste vipper meg litt av pinnen, og noen ganger lukter det faktisk "hersketeknikk" også. At det som regel er de sløveste knivene i skuffen som synes dialektherming er morsomt, hjelper selvsagt litt på.

Jeg hermer heller aldri etter andres dialekt selv, bortsett fra mannens. Han hermer også noen ganger etter min, men da er det "pillow talk", og derfor noe helt annet.