[Albertine]

Jeg har sett alle episodene og elsker serien. Litt synd at ikke alt ligger ute samtidig, men jeg får ha tålmodighet.

Mine refleksjoner rundt episode 2:

Først og fremst liker jeg denne serien så langt, den gir meg det man på engelsk kaller en "warm and fuzzy feeling". Jeg liker skuespillerne, karakterene, men mest av alt liker jeg det at det er feite folk med i serien. De er ikke bare feite heller, de er smellfeite. Og noen av dem fremstilles som helt vanlige mennesker, og det med vekta vises som et tilleggsproblem, ikke et hovedproblem (selv om det er tilfelle hos Kate personlig, alt ved henne er vekt). Jeg ELSKER det faktum at den råkjekke, superberømte Kevin er avhengig av sin søster, at han ikke ser på henne som feit, bare som et søsken. At han trenger henne for støtte og omtanke, at han vektlegger hennes meninger.

Jeg liker at det med vekta ikke har hovedfokus, men er også glad for at de ikke har falt for fristelsen til å ignorere det helt, for episode 2 viser helt klart hvordan det er å være feit i en "tynn" verden. Da hun sto der på dansegulvet og tok inn sitt publikum kjente jeg hennes smerte med hele kroppen, jeg kunne like gjerne ha stått der selv. Jeg vet så inderlig vel hvordan det er å være der, og sammen med den ydmykende følelsen klarte jeg heldigvis også å kjenne på takknemlighet for at jeg ikke er der lenger.