[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Falske minner er dratt frem som en mulig forklaring av en part, det betyr jo ikke at man tror denne parten over den andre? Det er jo meningsløst å skulle mene noe om dette fra utsiden, det er jo bare de involverte som vet hva som har skjedd. Litterært er det selvsagt veldig interessant at to søstre skriver roman om hver din del av virkeligheten, det er det diskusjonen handler om.

Hvis man snakker om "falske minner" så er jo ikke det en gang sant. Egentlig ikke uansett. Alle minner er konstruksjoner, og er ikke som filmruller som inneholder "det som faktisk skjedde". Det er fylt med detaljer hjernen "finner på", vinklingen vil være helt forskjellig for to personer, avhengig av deres totale kontekst, og hver gang man tar opp et minne og tenker på det eller forteller det, så endres det noe og det gamle blir skrevet over.

Det er det som gjør den historien om de to små svenske guttene som ble manipulert til en drapstilståelse så skrekkelig trist. De lever ikke bare med en antagelig falsk mord"skyld", de lever også med et minne som antagelig er plantet, om at de har drept et annet menneske!



Ingen av disse søstrene kan vite at deres fortelling er den "faktisk sanne", og så blir det hele i tillegg forferdelig rotete av at V.H. blander ting som er objektivt og etterprøvbart sant med noe hun ikke vil si om er (for henne) helt sant, litt sant eller "assosiert seg frem til". Det må være SKREKKELIG å forholde seg til for familien!