[Bluen]

Et nødvendig onde for mamma i oppveksten, og mer eller mindre et nødvendig onde for meg som voksen også. (Faren min deltok omtrent ikke på kjøkkenet.)

Jeg opplever for øvrig at vårt forhold til matlaging har forandret seg litt etter at vi fikk barn, og det er ikke til det bedre. Tidligere var det vanlig i vennekretsen med middagsselskaper der vi eksperimenterte med litt avanserte retter, men dette har nesten falt bort etter at alle ble foreldre. "Barnevennlig" mat er jo ofte ganske kjedelig, så vi har på noen måter blitt satt mange år tilbake i vår kokkekunst. Heldigvis er ikke ungene våre så kresne, og de liker en god del krydder, så det burde være mulig å skjerpe seg litt igjen.

Generelt er jeg ikke spesielt glad i mat, så det blir ofte mest et nødvendig onde.