[tink]

Jeg ble ganske voksen da jeg innså at jeg var en av få som var "rutinert" på hotellovernatting som barn. Med skilte foreldre fikk jeg også oppleve mye i ferien, ofte var vi nok rett og slett hjemme hos mamma eller hos pappa, men ettersom de bodde langt fra hverandre så var det en opplevelse å ha det som i dag kalles staycation på to ulike steder.

Mine barn er nok også godt vant opplevelser, og vi bruker nok en god del av budsjettet vårt på reise selv om vi sjelden har de helt store utskeielsene. De fleste somrene har vi norgesferie, og veksler mellom å bo i telt og besøke venner og famile hjemme og på hytta. Vi er heldige som har et rikt nettverk med folk som vil huse oss.

Etter min mening er sydenferie det samme som å reise til et solsikkert land. Vi har heller ikke vært på chartertur med bamseklubb og all inclusive, men den sommeren vi var på vingård i Italia med storfamilien er jo en slags sydentur. Synes heller ikke at en sommer på hytta er Staycation som jeg så en miljøblogger erklærte på instagram i helga. Det er ikkea alle som har hytte. Men kanskje jeg har misforstått begrepet, trodde staycation var å være hjemme i ferien.