[Filifjonka]

Jeg oppfattet overhodet ikke dette programmet som skremselspropaganda mot å vaksinere barn. Og det er selvfølgelig flott at forholdene er bedre enn på åttitallet. Men det at det er så tabu å snakke om at forholdene rundt vaksiner på denne tiden ikke var helt betryggende, og den totale fornektelsen av at noen kan ha blitt skadet, gir meg assosiasjoner til helt andre systemer enn det vi liker å tro at vi lever i.

I denne familien har jo myndighetene til slutt innrømmet ansvaret for at barnet ble hjerneskadet av vaksinen, og de har fått en dom på det. Jeg syns det er en historie som fortjener å bli hørt.

For meg er åttitallet veldig nær fortid. Jeg hadde barn da også. Vi ble fortalt at vaksinene var trygge den gangen også. Det er ikke hundre år siden, liksom.

Derfor syns jeg det er ekstremt lite tillitvekkende når direktøren for Folkehelseinstituttet sier at de har "ingen informasjon om hvordan systemet fungerte den gangen", når det gjelder hvordan innrapportering av bivirkninger og skader ble besvart og fulgt opp. I det hele tatt syns jeg hun var en veldig lite tillitvekkende dame.

Alle andre medisiner har bivirkninger, noen veldig vanlige og lette og noen sjeldne og farlige som kommer lenger ut i pakningsvedlegget. Det ville være rart om ikke dette gjaldt for vaksiner også. Den amerikanske nevrologen og vaksine-eksperten var helt sikker på at skader forekom, men han anbefalte likevel at foreldre skulle vaksinere barna sine. Han sammenlignet det med å vite at det skjer at fly faller ned, men likevel fortsetter vi jo å fly.
(Skal man da slutte å skrive om flyulykker for ikke å skremme noen ...?)

Jeg er utrolig takknemlig for at min sønn ble frisk og har et normalt liv for en 20-åring, og at jeg ikke sitter og leser barnebøker for ham på senga.