Jeg skal ikke si så mye mer, fordi jeg trodde nok at flere av dere som lar barna styre ville være uenig! Og det er nå greit for meg - jeg la bare inn min kommentar til Kirsebær!

- at de ikke alltid har matlyst - såklart den varierer, men de får da bestemme mengden mat som skal opp på tallerkenen selv, reglene er ikke helt superrigide. Men jeg klarer å se forskjell på motstanden når de ikke er sultne (fordi da sier de det ofte på en mer "ordentlig" måte enn når det er tull. Mange ganger avtaler vi at det er nok å spise halvparten og så lar vi det bli med det. De blir da ikke servert restene til kvelds.

- belønning med tv ol - vel, det fungerer særdeles godt! Nå er det ikke slik at de får se på ditt eller datt som en belønning, de får bare ikke gå fra bordet før de har spist opp. Når det nærmer seg tiden for barne-tv blir de gjort oppmerksom på det og det bruker å hjelpe. Greit at du ikke tror på det apan, men mine tre barn har et godt forhold til mat, de spiser det meste av grønnsaker og kjøtt/fisk, så det må da bety at det fungerer? I tillegg har vi hyggelige måltider hvor alle deltar. Måltidene hos oss er absolutt ikke slik som glitterchicks har sine "mat-barndomsminner" fra...

- vitsen med at de i enkelte tilfeller må spise restene til kveldsmat, er fordi de ikke skal begynne å forlange annen mat istedenfor middagen. Jeg liker ikke å kaste mat og det håper jeg ungene lærer også.

Fra noen av kommentarene tegner dere litt et bilde av en sjefsmor som laster på hauger av mat og forlanger at smitt og smule spises opp. Der er ikke jeg!

Men jeg nekter å være curlingmor og tillate ungen min å gå til og fra bordet og selv bestemme 100% hva han/hun skal spise den dagen. Det er unger for små til og de utvikler kresne, sære vaner på den måten. Det er nå min mening, og jeg ser ikke vitsen i at jeg skal gjøre ungene mine en slik bjørnetjeneste.